Min inderligste deltakelse i sorgen ved Litas bortgang. Vi var i sin tid nære pårørende til hver vår beboer på Gran sykehjem og har mange felles minner derfra. Lita var ei grepa dame og stilte opp på alle måter. Takk for gode minner!
Savn og tårer har preget den siste tiden.
Likevel tar jeg meg stadig i å smile når jeg tenker på deg. Jeg tenker på kvikke kommentarer, spell og morro, turer rundt om på bygda, lange telefonsamtaler, omsorgen du viste gjennom matlaginga di og alle stunder i armkroken med både skravling og stillhet. Hos deg har det alltid vært godt å være!
Aller mest er jeg skikkelig takknemlig. Takknemlig for at du samlet storfamilien så ofte du kunne og som du har produsert sammen med Bæssfar - han som du stadig påpekte at var den snilleste og kjekkeste mannen du visste om. Takknemlig for alt som har vært og alt som jeg nå tar med meg videre. Tenk å ha hatt ei Bæssmor som deg!
Som du alltid pleide å si: Glad i deg!