Jorun Western Halvorsen

Kjære tante️ Du vil bli dypt savnet, takk for alle gode stunder vi hadde sammen vi vil alltid tenke på deg️

Gode, snille og lekne Jorun. Takker for alle fine stunder som vi har fått dele sammen med deg️ Du vil bli dypt savnet️. Varme tanker til Jan Erik, Geir Ove, Tove og Esten

Kjære snille og gode Mammaen min, dagen i dag og det som skjedde forrige fredag er det jeg har gruet meg til helt siden vi fikk beskjeden om at du var syk i vår. Jeg prøver å finne en liten trøst i at du fikk oppfylt ønsket ditt om å sovne stille inn på stedet som betydde mest av alt for deg i hele verden med personene som betydde mest for deg i huset. Og i at så mange har møtt opp i dag, viser at du har betydd noe for mange flere enn du har trodd selv. Tusen takk til alle dere som har møtt opp i dag. På en dag som denne er lett å fokusere å hvor ufattelig trist det er miste deg og tomrommet som er etter at du ikke er med oss lenger. Men jeg har lyst til å ta med meg alle de fine minnene om deg og det vi har opplevd sammen, fra hverdagslykke som hjemmelaget mammapizza i kjellerstua til en fotballkamp på en onsdag, til mer høytidsstunder som bursdager med mammas kaker og julemiddager til alle reiser og ferier vi har vært på. Reiser og ferier som har vært opplevelser som jeg husker hele livet. - Langhelg i Tokyo da jeg var fem. Greit å ta den mest eksotiske og lengste turen først - Danmarksferier- først til Marielyst og så til ditt ferieparadis i Sæby hvor du bodde ved bassengkanten - Turene til Roma med besøk i Colosseum og pizza. - Alle turene til Narbuvoll, først på Setra, så hos Oldemor på Trøan og så på Solbakken. - De siste årene har det vært turer med pubbesøk i London og fotballkamp i Berlin med 70 000 tilskuere med sammen med Tove, Pappa og meg, og badeferier i Sverige med oss og Esten. Men på alle turene vi var så fikk du litt hjemlengsel til Grindvoll etter tre-fire dager. Da måtte du ringe til Bestemor og Bestefar og etter hvert til onkel Anders før å høre om huset stod, om blomstene dine hadde det bra og om det var noe nytt fra bygda. Jeg vet nesten ikke om noen andre som føler seg så sterkt bundet til hjembygda som du var. Du var veldig stolt av være fra Grindvoll, og lojal mot bygda di med å stille opp på dugnader i barnehage, skole og idrettslag. Og ikke minst lojal gjennom å bo på samme stedet hele livet. Lojalitet er et ord som også beskriver forholdet ditt til arbeidsgiveren din. Til tross for en liten flørt med Bondelaget i starten av arbeidslivet var du etter hvert lojal i over 40 år mot jobben din på Glassverket og trosset sykdom, all slags vær og føreforhold for å komme på jobb. Jeg er sikker på at du kunne kjørt veien gjennom Gunstadmarka i blinde. I de periodene Glassverket slet tok du det nesten personlig. Glass var ikke bare en jobb for deg, men også en personlig interesse og huset bærer preg av det. En tredje ting du var lojal mot var slekta di. Du har alltid stilt opp for alle, enten i form av kakebaking eller å gjøre klar den gamle dåpskjolen. I tillegg til at du har hadde en imponerende oversikt over hvem alle var og historien. Det er bare så synd at vi aldri rakk å lage slektstreet vårt. Jeg trodde vi hadde bedre tid enn det vi hadde. Men det som du kanskje har følt mest lojalitet mot av alt er den nærmeste flokken din, med Pappa og meg, som senere ble utvidet med Tove og så Esten. En av våre felles helter, Ståle Solbakken sa en gang i et intervju at du velger ikke ditt fotballag, du får det tildelt, akkurat som du får tildelt din mor og din far. Jeg føler meg veldig, stolt, privilegert og heldig som fikk tildelt akkurat deg og Pappa som foreldre. Det samme kan kanskje ikke alltid sies å gjelde for fotballaget jeg fikk tildelt. Men hverken foreldre eller favorittlag kan byttes bort. Det er rart å tenke på at det i morgen er 45 år siden du og Pappa sa ja til hverandre her. Jeg kan nesten aldri huske å ha sett dere krangle eller være uenige. Kanskje bortsett fra litt uenigheter om lengden på plenklippingen. Pappa, du har vært enestående i å ta deg av og støtte, Mamma, det siste halve året. Måten dere har stått sammen på det siste halvåret har gitt meg et annet perspektiv på hva det vil si å elske hverandre i gode og onde dager. Som enebarn ble jeg nok ganske mye skjemt bort av deg og Pappa. Det var ingen å dele oppmerksomheten med. Av og til følte jeg nok at du var litt for overbeskyttende og stilte litt mye krav. Men i etter som jeg har blitt eldre og har fått barn selv har skjønt at du mente det bare godt og at det kanskje også var et uttrykk for kjærlighet. Selv om du stilte krav har du også latt meg få ta mine valg og aldri lagt deg i opp hva jeg skulle studere eller jobbe med. I stedet har du bare støttet meg og gitt meg mange gode verdier å ta med seg i livet. For ikke å snakke om alt det praktiske du har hjulpet meg med: Henting på fotballtrening ble etter hvert avløst av henting utenfor Bellmanns i sene nattetimer. Store skittentøysbagger som ble vasket uten klaging da jeg flyttet ut. Hjelp til flytting og vasking. Du var ikke vond å be. Samtidig har du også vært en som jeg alltid har kunnet snakke med om det aller meste. Du leste meg som en åpen bok og så med en gang hvis det var noe som plaget meg. Jeg kommer til å savne de nesten daglige telefonsamtalene våre og oppdateringene om hva Esten og jeg har holdt på med. Etter hvert ble den lille flokken vår utvidet med Tove. Jeg husker fortsatt hvor spent du var første gangen du skulle møte Tove, men dere fant fort tonen og jeg husker hvordan du strålte av stolthet og glede i bryllupet vårt. Det er flere ganger i det siste hvor du har sagt hvor glad du er at jeg har Tove og det er jeg helt enig med deg i. Aldri har jeg sett noen som har vært stoltere og gladere enn den dagen på Ullevål sykehus da du møte Esten for første gang. Det største ønsket ditt hadde gått i oppfyllelse. Samtidig gikk det opp for meg at jeg ikke lenger var den største gullgutten din. Du har vært verdens beste bestemor for den største gullgutten din og etterlater veldig stort spor hos Esten på de få årene dere har fått være sammen. Hver gang Esten, Tove og jeg har kjørt fra dere nå i sommer og høst, så har vi ikke kommet lenger enn til Kjevlingen før Esten har sagt at han savner Bestemor og bestefar. Diktet «Junikveld» av Hans Børli har minnet meg om hvor skjør den tiden vi har sammen er. Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen. Og alt vi ser på har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen. Se skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls-riker. Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker. Og heggen ved grinda brenner så stilt av nykveikte blomsterkvaster. Nå skjelver de kvitt i et pust av vind, det er som om noe haster Å, flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen! Den er så svinnende kort den stund vi mennesker er sammen. Jeg skulle ønske vi hadde hatt mer tid sammen; Mamma. Men alle de gode minnene vi har sammen og alle verdiene du har gitt meg vil leve videre og jeg lover å passe de to andre gullguttene dine. Hvil i fred kjære mamma. Jeg er jøtt glad i deg <3

Det er et privilegium å kjenne savn. Vondt, ja og tungt. Men det forteller om en nærhet som var. Om varme, lys og latter. Det å savne er den andre siden av det å ha fått. Å ikke kjenne savn, vil være å aldri ha elsket. Kjære Jan Erik, Geir Ove, Tove og Esten. Min dypeste medfølelse i sorgen og savnet. Jeg er takknemlig for minnene "tante" Jorun har gitt meg, gjennom sin lune, kjærlige og omsorgsfulle væremåte.

Kjære Tante Jorunn, jeg har vært med deg i hele dag selv om det ble for vanskelig og være i kirken️❤️

Takk for mange fine og morsomme minner fra ungdomstida.. Tankene går nå til dine nærmeste. Hvil i fred, Jorun

Kjære Jorun. Så ufattelig trist at du har gått bort. Jeg minnes deg som ei snill og god gummo, alltid blid og omsorgsfull Du sovnet så stille når ferden var endt, men minnene om deg vil aldri bli glemt. Hvil i fred kjære gummo Vår dypeste medfølelse i sorgen og savnet til Jan Erik og Geir Ove m/fam. Varme klemmer fra Marianne og Terje Kristin og Frode Tove og Magne Johnny Jens

Det er så utrolig trist å tenke på at Jorun er borte. Varme tanker går nå til Jan Erik, Geir Ove og hans familie, og Anders. Jeg føler med dere i denne tunge tida. Men de gode minnene om Jorun vil fortsatt være med oss.

Kjære Jan Erik og Geir Ove m fam.Ufattelig trist dette.Gode snille Tante Jorun.Takk for tiden vi fikk sammen med deg.Var alltid så koselig å være sammen med deg å dine.Vi kommer til å savne deg masse.Hvil i fred Tante Jorun

Kjære Jorun. Tusen takk for mange gode minner, både på turer og i syklubben.. Våre tanker går nå til dine nærmeste, Jan Erik, Geir Ove, Tove og lille Esten. Hvil i fred..

Vår dypeste medfølelse til familien. Takk for alle fine stunder vi har hatt sammen i syklubben i mange år. Det var alltid hyggelig å være sammen med deg. Godt en ikke vet hva morgendagen bringer. Vi vil alltid minnes deg med godhet.

Hvil i fred, Tante Jorun! Jeg er så takknemlig for at jeg har vært så heldig å bli kjent med deg. Du var en nydelig person, med et enormt hjerte, som kommer til å bli savnet av mange. Du har alltid vært en person jeg har sett opp til. Tusen takk for alle koselige stunder, bursdagskaker, bunadssyinger med klar beskjed om at jeg måtte rette opp ryggen og gode minner, min fine fadder og gudmor. ️❤️

Vår dypeste medfølelse. Varme tanker går til familien.

Vår dypeste medfølelse. Hilsen Brit og Per , Jorun og Lars, Ellen og Svein